Meningen med livet

Nyeste Nordstafett -etappe ble fullført av Annekake , som leverte sitt svar på Esquil s "Hvordan knulle en kvinne." Så reagerte Betty , nok til å skrive en egen post . Hva har vi lært i dag, da, barn? Kvinners seksualitet – beskrevet av kvinner – er ikke felles for alle kvinner. Kvinner har ikke samme tenningsmønster, preferanser, lyster og fantasier. Det er vel ikke noe nytt? Jo, på en måte er det det, fordi selv kvinners seksualitet som oftest er beskrevet av menn. Da jeg var i pubertetens spede begynnelse, lagde jeg eselører på alle de "skitne delene" i " Sangen om den røde rubin ", og jeg hadde en erotisk favorittscene i " Postmannen og Pablo Neruda ", der den kvinnelige hovedpersonen kom voldsomt allerede ved første berøring av en tungespiss! Disse min barndoms litterære utskeielser vendte jeg stadig tilbake til, men det var i mangel på alternativer, og når jeg leser dem i dag (begge er ellers gode romaner) fremstår det som pinlig tydelig

Har du sett dette bildet? Er det ikke fantastisk? Det er en del av Unicefs kampanje mot HIV og aids blant unge , som du kan se mange steder i bybildet og i media for tiden. Dag Thorenfelt har tatt bildene, som er av henholdsvis Ole Kristian Kvarme og Finn Schjøll, Sissel Kyrkjebø og Zahid Ali, Celina Midelfart og Frederic Hauge samt Solveig Kringlebotn og Alex Rosén. Budskapet er at hvem som helst kan samarbeide bare saken er viktig nok. Jeg vet at den rørende poseringen ikke forandrer biskop Kvarmes mildt sagt grumsete syn på homofil praksis, eller Celinas kamp for bruk-og-kast-kulturen og skjønnhetstyranniet, men bildene inneholder likevel et håp, en optimisme. Vi mennesker kan stå sammen om det som betyr noe, enda så forskjellige og uenige vi er iblant. Nå venter jeg bare på å få se denne annonsen i gigaformat på alle byens bilboards:

Jeg er sikker på at Miryam Shomrat egentlig er ei veldig hyggelig og nyansert dame. Det er sikkert bare de onde, kommunistiske mediene i Norge som er ute etter å ta henne, og så kommer ting litt skjevt ut. For Miryam, du mente vel egentlig ikke å kritisere kongefamilien for å ha gjort... eh, ingenting (det samme som de vanligvis gjør, med andre ord), og i tillegg fremstille det som om du uttalte deg på vegne av norske jøder ? Og du var vel bare dårlig forberedt den gangen i sommer, da konflikten i Libanon sto på som verst, og du presterte å uttale følgende til Dagsavisen ? ( Hele intervjuet .) "– (...) Det ble sluppet flygeblader som oppfordret sivilbefolkningen til å trekke seg ut. – De flygebladene ble sluppet først etter at infrastrukturen i Sør-Libanon var ødelagt. – Nei. Jo. Du har delvis rett. Men bare bruene. Og flyplassen, men bare rullebanen. Det hadde bare tatt dem noen timer å reparere rullebanen. – Ja vel? Men hva med Røde Kors sine ambulanser som ble angrepet på man

Vampus skriver om sin forakt for kvinner som fortjener det . (Les også Peter Andrejs "Min forakt for feminister" og Mihoes "Min forakt for menn" Eller, hvis du ikke gidder å lese, kan jeg opplyse om at kampen mellom de to endte 1-0 til Mihoe.) (Hva skjer med at alle skal drive å forakte hverandre hele tida 'a? Kan'ke alle bare være venner 'a?) Uansett. Til poenget. Det finnes kvinner som absolutt gjør seg fortjent til forakt. Vampus nevner én. Hun er journalist i et såkalt dameblad. Min forakt for dameblader er vel kjent fra før. Men sånt som kan få menn (og kvinner!) til å tro at kvinners høyeste ambisjon er å bli godt gift finnes overalt. På bussturen omtalt i forrige post (turen var temmelig lang, så jeg rakk mer enn å mimre), leste jeg Nynnes dagbok. Grøss. Danskenes egen Bridget Jones har tydeligvis ikke annen mål og mening med livet enn å stifte familie. Det er selvsagt lov. Det er bare det at en sånn bok ikke kommer ut uten at den blir satt i f

Jeg har ikke vært her på noen dager. I helgen var jeg på besøk hos noen jeg kjenner i en by et stykke unna. Jeg var helt uforberedt på også å møte en gammel venn som jeg en gang hadde svært kjær, men det gjorde jeg altså, og det var koselig. Veldig koselig. Neida, jeg har ikke kjærlighetssorg nå. Jeg er faktisk lykkeligere enn noensinne. Nå. For jeg har sannelig hatt kjærlighetssorg noen ganger. Det har vart fra noen timer til flere år, men én ting er felles for alle gangene jeg har hatt kjærlighetssorg: jeg har reist med buss. Og det har alltid regnet. Første gang satt jeg på bussen fra Suburbia og inn til byen. Kvelden før hadde vært en nydelig, varm og svett sommerkveld. Jeg hadde ikke andre klær enn en tynn og litt for liten sommerkjole, jeg hadde ikke en gang undertøy under. Det luktet fortsatt mann av huden min, og ingenting hadde skjedd annet enn at jeg visste inni meg at det var siste gang jeg dro derfra. I løpet av natten hadde temperaturen sunket til cirka tolv grader, og det

Nemlig... Ja, stjerne i boka til den som kan gjette både artisten og filmen. Bør ikke være så vanskelig :) [Men det er juks å klikke på videoen, så klart ;)] God onsdag!

Så... Jeg skal altså gifte meg. Skumle saker. Vi har heldigvis satt av goood tid til planleggingsfase, men en kveld jeg satt og kjedet meg, fikk jeg det for meg at jeg skulle gå inn på Ditt Bryllup og Kvinneguiden sine bryllupsforum. Jøss! Her lærte jeg mye nytt! Naive, blåøyde meg, som trodde bryllup handler om paret som skal inngå ekteskap (ja, du vet, ekteskap, det man egentlig spør om når man frir...), men nei, de handler selvsagt om bruden. Dessuten skal det ikke spares på noen ting, og likestillingen må legges på hylla en liten stund. Et lite offer, tatt i betraktning at de fleste andre jenter enn meg visst har drømt om bryllupet sitt fra de var fem år, og i alle fall lenge før de møtte mannen de skulle gifte seg med. Et lite utvalg av tradisjonene jeg ikke skjønner: 1. Menn må fri. "Jeg er veldig opptatt av likestilling, altså, men akkurat på dette området er jeg litt gammeldags ." Javisst. Likestilling oppi rompa mi. Særlig koselig er det når damer begynner å bli

Joda, jeg har noen sidetreff som kommer fra "fitte"-Googlesøk, jeg også. Og ganske mange på "bæsj". Men jeg har et helt overveldende antall treff fra folk som har søkt etter "meningen med livet"! Kjære deg som tror du kan finne meningen med livet ved å søke på internett. Ta deg en pils, gå ut på gata, se på stjernene. Steik vafler. Mmm... vafler...

Jeg har mensen. Mest av alt har jeg lyst til å legge meg på senga i fødestilling og la blodet renne fritt mens jeg fråtser i kilovis med sjokolade uten å tørke meg rundt munnen. Oppvasken skulle vært tatt. Jeg tenker at den sikkert kan stå en dag til. Det er virkelig rot overalt, men jeg dytter rotet fra sofaen og ned på gulvet for at jeg selv skal få plass, og gir faen. For mange regninger, og ubehagelige telefoner som skulle vært tatt. Verst av alt, jeg har en krevende audition i morgen klokken 13, og jeg har ikke forberedt meg. Jeg er alene hjemme. Kjæresten er i Spania. Jeg har bedt ham om å ta med seg skinke hjem. Hvor blir det av det meget omtalte flink pike-syndromet, som får kvinner til å ta helt av i sin streben etter det perfekte? Hvorfor kan ikke jeg være den som nevrotisk må ta tak i ting og ordne opp? Og jeg har ikke en gang fulltidsjobb, barn, eller flere enn to rom... Hvordan skal dette gå? Vil... ikke... være... voksen... (Dagens lydspor: Thåström – Fan fan fan)

Som feminist har jeg selvfølgelig hatt noen diskusjoner med mannemenn, det vil si menn som er veldig opptatt av å beholde den tradisjonelle mannsrollen. Stort sett har de én ting til felles: de tror de vet hvordan alle menn tenker. Mannemann: Alle menn ser jo på porno. Meg: Nja, faktisk gjør ikke alle menn det. Jeg kjenner flere som klarer seg fint uten. Mannemann: Hahahahahahaha!!! Du lar deg lure... Meg: Hva? Mannemann: Kanskje de skjuler det fra deg, da vet du... (Ser på meg med nedlatende blikk.) Bra mann (skyter inn i samtalen): Jeg synes menn som absolutt må se på porno er patetiske. Mannemann (slukøret): Det finnes undersøkelser som viser at nesten alle menn ser på porno, da. Meg: Det er ikke helt riktig. Undersøkelser viser at de fleste menn har sett porno, men det er ikke alle som gjør det regelmessig. Mange, ja, men langt fra alle. Mannemann (som forresten virker ganske brisen etter bare to whisky): Men hva skal man gjøøøre da? Damer har jo bare vondt i huet hele tiden! Meg:

(Eller: tidenes mest unødvendige skjønnhetsprodukter.) Jeg innrømmer gjerne at jeg tar liker å kline litt maskara på vippene før jeg går ut, eller dekke over de verste monsterkvisene med litt dekkrem. Jeg har egentlig alltid vært fornøyd med resultatet av dette, også med tanke på komplimenter fra begge kjønn. Men i følge damebladene kan jeg visst umulig klare meg uten 1. Vippetang (bildet). Ja, gutter, det ser ut som en torturinnretning, men den skal altså brukes til å bøye øyevippene oppover. Ideelt sett endres vinkelen med en 20-30 grader. Det skal visst gjøre underverker for hvor frisk og våken og velstelt man ser ut. Be my guest. 2. Over- og underlakk. Du trodde kanskje det bare var å legge på neglelakk? Er du gal, det er absolutt nødvendig å først legge et lag med underlakk som beskytter neglen, så to lag farget neglelakk, så et lag overlakk som skal få neglelakken til å sitte lengre. Kanskje hele to dager. I følge min egen erfaring er det selvfølgelig en forutsetning å ikke br

Denne setningen skal visstnok ha blitt ytret av Marie Antoinette da en av ministrene påpekte at folket var misfornøyde fordi de ikke hadde brød. Vi ler gjerne litt av det, men holdningen sitatet representerer er i høyeste grad levende i dagens Norge. Total uvitenhet overfor fattiges situasjon. I dag anser jeg meg selv som heldig økonomisk, selv med en inntekt langt under gjennomsnittet. Men jeg har opplevd å måtte pante flasker for å kunne gå og kjøpe femkronerskneipp og trekronersnudler de siste dagene før studielånet kom. (Dette til tross for at jeg har jobbet siden jeg var 16 år, så mye jeg har kunnet tillate meg uten at det gikk ut over skolen, og av og til mer. Ja, faktisk finnes det andre årsaker til dårlig økonomi enn latskap, uansvarlighet eller unødvendig forbruk!) Når man befinner seg i en slik situasjon, og hverdagen stort sett består av strev for å få endene til å møtes, er det utrolig provoserende å bli møtt med utsagn som "Hva mener du med at du ikke har råd til å gå

Jubileum I dag er det 33 år siden en 11. september det bør være grunn til å minnes med gru. Store Ord Jeg har fått med meg at enkelte mener at man ikke bør "bruke opp" uttrykk som "jeg elsker deg", og at den setningen derfor ikke bør sies for ofte og helst spares til spesielle anledninger. For noe tull! I morgen kan det være for sent... Jeg sier "jeg elsker deg" til kjæresten min i gjennomsnitt en gang om dagen, tror jeg. Det har jeg gjort siden vi hadde vært sammen et halvt år eller så, og han gjør det samme. Vi har med andre ord brukt de Store Ordene cirka tusen ganger om ikke så lenge. "Jeg elsker deg" har verken mistet kraft, betydning eller impulsivitet av den grunn. Det dukker nemlig alltid opp en god anledning til å si det. Hvorfor rasjonere på kjærligheten? Tekno-Lea Gjett hvem som har satt opp trådløst nett helt selv? Bærbare Barbara og SuperEgil (ja, det er Egil som har gitt enhetsnavn til den stasjonære PC'en...) kan nå bevege seg

Godeste Iversen spør meg om å skrive litt om hva som gjør en god skuespiller. Tja. Hva svarer man vel på sånt? Hva svarer en snekker, om du spør henne hva som gjør en god snekker? I første omgang innbiller jeg meg at det er viktig å klare å bygge ting som er både brukbare og holdbare. Utover det bør man nok gå igjennom snekkerutdannelsen for å lære hva som gjør en god snekker. Men jeg kan godt svare på spørsmålet så enkelt som dette: Som skuespiller er jobben din å ljuge. Hvis folk tror på deg – da har du gjort jobben din. For å få til å ljuge så folk tror deg – ja, du skal helst ljuge så du tror det selv – har du utgangspunktet kun deg selv som redskap. Vi kan dele opp redskapet og bruken av det i to områder: 1. Fysisk. Du må — lære å kvitte deg med dine private gester og fysiske bevegelsesmønstre. Bli for eksempel bevisst på hva som er din måte å gå på, slik at du blir i stand til å legge den fra deg og erstatte den med rollens. (Hvis du sier at "jeg går bare vanlig, jeg&quo

Alle i publikum får en bil! Og gudene skal vite at de fortjener det. De fortjener det, ja. De er hardt arbeidende, ærlige middelklasseamerikanere, nemlig, av den sorten som får hjula til å gå rundt. Sannelig tror jeg ikke de fortjener en laptop også. Og et gavekort hos Wal-Mart, og et års forbruk av honni-korn. Dere fortjener det, alle sammen. Dere er spesielle. ... Hva er det du sier? Du slapp ikke inn i studio? Nei, vi har et begrenset antall billetter, skjønner du. Å, du hadde billett? Ja... eheheee... men du skjønner vel at det skal filmes, dette her, og vi må ha en viss standard på... Jeg mener, vi må sørge for å ha en viss fordeling i... Kremt. Kremt. La meg være ærlig. Har du vasket håret? Sukk. Vet du hva? Jeg skal ta deg under vingen min, jeg. Gjett hva! Du skal få... en bil! Og en laptop! Andy, ring Nissan og fiks en bil til til meg. Hva sier du? Du vil heller ha... en brødskive? Jamen... jamen... Og jeg kan gi bilen til noen som både har bruk for og fortjener den? Eh... ehe

Nå skjer det virkelig noe med en av "babyene" mine, nærmere bestemt kortfilmbabyen min... Mer info kommer senere :) :) :) Oppdatert 8. september: OK, da. Jeg har altså blitt plukket ut som en av vinnerne i en kortfilmmanuskonkurranse i regi av Mediefabrikken . Fikk vite det på mandag. Men, eh, skikkelig info kommer om en stund til :)

Hør på Mesteren her "Oslo. Vekker navnet glede? Nevn det, og et kor av stemmer svarer straks at dette stedet er et sted hvor skoen klemmer." For tiden er det totalt ute av moten å si at Oslo er det vakreste stedet på jord. Kommer man fra landet, sier man at Oslo er en stor og kald og upersonlig by, og så alle de farlige gjengene og alt det barna kan bli utsatt for, nei takke meg til den trygge bygda og Guds frie natur. Har man derimot vokst opp i Oslo, sier man kanskje at hovedstaden er en liten nisseby i nisselandet, nei, jeg vil ut, gi meg New York og Paris! "Oslofolket er en rase uten nerve, uten stil, med et flir, en rå grimase der det burde vært et smil." Dersom du betrakter osloborgeren i lille julaftens siste handlerush på et av de fæle kjøpesentrene, er det ikke mange smil å spore. Osloborgeren er nemlig vant til at butikkene og kafeene alltid er oppe, og er derfor ikke så vant til å planlegge. Hun har ofte dårlig tid, men har vent seg til å stå i kø. "